torsdag 30. mars 2017

Aleksander. Fotball og mikroplast

Ulemper med kunstgress
De største ulempene med kunstgress er knottene. De svarte knottene man finner på kunstgress er helseskadelig for både mennesker og dyr. Et eksempel er at hvis det regner så kan det hende at noen av knottene renner ut til havet eller innsjøer som kan bli spist av fisker.
For fotballspillere er det enklere å skade seg på kunstgress, og det er også veldig lett å få brannsår.'

-Aleksander

Aleksander. Fotball og mikroplast


Fordeler med Kunstgress baner
Til tross for mange ulemper med å bruke kunstgress på fotballbaner, er det også mange fordeler. Kanskje en av de beste grunnene til å bruke kunstgress er at det holder seg fint hele året, alle årstider, uten så mye vedlikehold, i forhold vanlig naturgress som bare kan spilles på ca 200 timer per sesong. En annen fordel med kunstgress er at når man først skal ordne på gresset så trenger man ikke så mange folk til å gjøre den jobben, vanlig gress trenger mye mer penger, folk og energi.

Hvis man tenker på fotball og kunstgress baner, så vil jeg si at det gir en mye større glede å spille fotball på kunstgress enn vanlig gress og da er det enda flere som vil spille

-Aleksander

Jonas. Fotball og mikroplast


Oppgave 3.

Ansvarlig fotball. Kunstgressbaner er blant de største kildene til mikroplast på avveie. Er du aktiv i en fotballklubb eller har du barn som spiller fotball? Sjekk hvilke rutiner klubben har for regelmessig oppsamling av gummigranulat som er på vei bort fra kunstgressbanen. Gode oppsamlingsrutiner kan spare miljøet for store mikroplastutslipp

Konsekvenser med mikroplast på fotballbaner. har du noen gang vært på en kunstgressbane? Hvis du har du kanskje sett de små svarte knottene i gresset, de er laget av plast, det er ikke bra for jorda at det er plast over alt.

Hvis det regner så kan de plast bitene flyte nedover til vannet eller til byen, og hvis det går til vannet så kan det hende at fiskene tror at det er mat, og så kanskje noen fisker opp den fisken, så kan det hende at vi spiser den fisken og da spiser vi plast som er veldig farlig å spise.

Oppgave 4.

Ett annet alternativ for kunstgress et jo da vanlig gress, gresset blir jo ødelagt etter hvert men det er mye mer miljøvennlig, eller så kan man bytte ut de kunstgress knottene med varmekabler under kunstgresset.


onsdag 29. mars 2017

Oliver 2050

2050

Jeg tror at i 2050 vil det være svevende biler og masse nye ting som vi bare kan forestille oss i dag. Teknologien kommer til å være på et helt nytt nivå samtidig som den er mer effektiv og miljøvennlig. Mennesker som lever på en annen planet i gang med en ny revolusjon innen romfart og romteknologi. Alt kommer til å være automatisert og alle jobber som krever mindre utdannelse kommer til å bli byttet ut med roboter og andre maskiner. Ting som å dra på butikken for å kjøpe mat blir ikke gjort lenger av mennesker, men av roboter. Det kommer til å være masse nye funksjoner for å gjøre hverdagen lettere.


Oliver. S .Danielsen

Daniel 2050


2050

Året 2050 ser ut som en helt ny verden for meg, teknologien er splitter ny og vi har blitt mye mere miljøvennlig. Det er folk som har bosatt seg på en annen planet og de er i gang med å danne en ny koloni der, senere så blir det kanskje ikke like mye biler på veiene som det er i dag, men kanskje mere i luften. At flygende biler kommer er nesten uten tvil, men når det kommer, og om de er sikre. Og da er America mye bedre enn det var før, fordi Donald Trump er forhåpentligvis død. Også spiser man mindre kjøtt og mere biller, larver og insekter fordi det er mere miljøvennlig. Det er sånn 2050 ser ut for meg.


Daniel.K

Miljøet, elefanten i rommet

Mat-transport-import

Fordeler med å importere mat
Fordeler med å importere mat kan være å få variasjon til middagene sine. Appelsiner, Bananer, ananas og kokosnøtter hadde vi ikke hatt tilgang til ved mindre vi hadde importert mat fra utlandet. Appelsin tilfører en god menge med C-vitamin som kan hjelpe deg med å vedlikeholde bindevevet. Det er en måte å se det på.

Et annet perspektiv er arbeidsplassene som blir ledig, transport, eksport, import. Det er jobbmuligheter ved landtransport. Men det finnes jo også tankskip som frakter lasten over havet, da trengs det en kaptein, skipselektrikere og kokker.

I tillegg så går økonomien opp, de bedriftene som selger matvarene til mat tilsynet, og butikkene som kjøper maten fra mat tilsynet. Og så kjøper innbyggerne maten fra matbutikkene igjen, så alle bedriftene tjener godt på å selge mat fra utlandet.

De fleste butikker selger matvarer som er merket med ‘Fair Trade’. Det betyr at de som har solgt maten til mat tilsynet får betalt riktig sånn at de ikke behøver å jobbe uendelig mange timer bare for å komme seg igjennom dagen. Og det er en veldig positiv ting at vi ikke utnytter andre land som har litt dårligere råd, sånn at vi kan kjøpe maten så billig som mulig.
                                                                                                                            
http://www.fairtrade.no/produkter/utsalgssteder/dagligvare-andre-butikker/
                                                                                
Skrevet av Daniel.K og Oliver.S.Danielsen

Ulemper med å importere mat
 En ulempe er at det kan være dyr/innsekter som kan følge med transporten, og som tar med seg ukjente sykdommer som kan være skadelig for vårt miljø. Kjøretøyene som frakter maten bruker masse drivstoff og slipper ut masse co2 og det er ikke noe bra for miljøet.

Hvis vi forsetter med å importere mat, så vil mange miste jobbene sine her i Norge og slite med økonomien fordi vi bytter ut norsk arbeidskraft med billig og utenlands arbeidskraft. Det kan føre til at flere bønder ikke får solgt varene de produserer.

Maten som blir importert blir pakket inn i masse plast og det øker plastproduksjonen og det øker sjansen for at det blir kastet mer plast i havet. Det kan føre til at det blir mer mikroplast og dyr som dør av plast. Det er også viktig at arbeiderne får riktig lønn og ikke må jobbe 10-12 timer om dagen for å overleve. Man kan ikke være sikker på at de får nok lønn hvis det er utenlands, med mindre det er merket med ‘Fair Trade’ merket. Men i Norge kan vi være sikre på at de reglene blir fulgt opp fordi vi har et såpass strengt lovverk.
Oliver S. Danielsen og Daniel.K

Konsekvenser
Konsekvensene med å importere mat er at det blir mer CO2 utslipp fra flyene, båtene og trailerne. Det gjør at den globale oppvarmingen blir framskyndet. Og det kan føre til utryddelsen av f.eks isbjørner og forskjellige typer hvaler som har Arktis som sitt hjem. Andre konsekvenser er at vi produserer og selger mere mat enn vi klarer å spise, det kan føre til at dyr som vi spiser bare blir kastet, at dyret egentlig døde helt unødvendig. Andre konsekvenser kan være at det kommer uønskede dyr eller insekter inn til landet vårt slik som med svartedauden. En annen konsekvens er jo at det kan påvirke vår helse, om vi får i oss mikroplast i maten vi spiser eller om vi blir smittet fra utenlandske sykdommer som immunforsvaret vårt ikke har hatt noe å gjøre med før.

Alternativ til import av mat
 Vi har ikke nok lokal mat enda til at vi kan slutte å importere mat, men vi kan minske pengene vi bruker på å importere mat. I 2010 brukte vi 11,4 milliarder kroner på å importere mat og drikke fra utlandet. Importen av jordbruksrelaterte mat- og drikkevarer har økt med 222 prosent siden 1995. det er bedre for våre norske bønder at vi slutter å importere så mye fordi da bruker vi deres varer og de får solgt det de produserer slik at vi ikke trenger å kaste så mye mat.

Et alternativ kan være å bygge store drivhus og forske på nye måter å plante eksotiske frukter, planter og grønnsaker istedenfor å importere varer fra utlandet og bruke masse drivstoff. Hvis vi hadde fått noen slike drivhus, så hadde vi kunnet spart verden for masse co2 utslipp. Det er en start for å minske den globale oppvarmingen. 

Oliver. S. Danielsen og Daniel. K





fredag 24. mars 2017

Søppelplukking refleksjons logg Jonas, Aleksander, Oliver og Daniel

Refleksjonslogg. Søppelplukking
Vi var plukket søppel i dag, vi gikk ca 1 kilometer, og vi klarte å fylle to store søppelsekker med plast, røyksneiper, snusbokser osv. Det var et prosjekt med skolen, vi har om bærekraftig utvikling. Så vi plukket søppel langs veien og etter vi var ferdig med å plukke søppelet så sorterte vi det. 

Etter vi var ferdig med sorteringen så kjørte en av lærerne søppelet opp på skoppumstasjonen (en stasjon der du kan kaste søppel i containere slik at det gjenvinnes). Det var flere enn bare oss som plukket søppel, så vi fikk ryddet av ganske mye til sammen. Det var fint å kunne hjelpe til med å plukke søppel, slik kan vi ha reddet en del dyr fra å spise f.eks plast. 

Vi fikk til sammen:
2 søppelposer med restavfall
5 ----||--------- med plast
1-----||-------- med papp
1-----||----------- glass og metall
½------||--------- klær
2 poser mat

Mye hardplast.